Multippel sklerose: Hva det er, symptomer og behandlinger

De fleste har hørt om multippel sklerose, men de færreste vet betydningen og kunne identifisere noen av symptomene.

Selv om ofte huskes som en sjelden sykdom, er sklerose svært utbredt i noen deler av verden. I Brasil anslås det at det er rundt 30 tusen saker. Store sykehus, som Albert Einstein i Sao Paulo, har spesialisert personell for å behandle sykdommen.

Nedenfor, Rodrigo Barbosa Thomaz, nevrolog ved Catem (Center for Multiple Sclerosis Care and Treatment Center) i Santa Casa de São Paulo og også Multiple Sclerosis Treatment Center på Albert Einstein Hospital? Einstein nevrologiprogram forklarer hva sykdommen er og hva dens behandlinger er.

Hva er multippel sklerose?

Multippel sklerose er en avyeliniserende nevrologisk sykdom som hovedsakelig rammer unge mennesker i 20- og 40-årene og er mer vanlig hos kvinner. Det er ansvarlig for et angrep fra immunsystemet på strukturen i hjernen eller ryggmargen som kalles myelin.

? Myelin er? Hetten? som dekker utvidelser av nevroner, gjennom hvilke passerer nervøs impuls som vil kommandere visse funksjoner i organismen vår. Dermed betyr sykdommen tilstedeværelsen av flere berørte områder i hjernen og ryggmargen, betennelse i myelinskjeden ?, forklarer Rodrigo Barbosa Thomaz.

Hvordan manifesterer sykdommen seg?

Nevrolog Rodrigo Thomaz forklarer at sykdommen generelt kommer i form av utbrudd, som varierer fra individ til individ. • En person kan ha synstap, for eksempel eller ha tåkesyn, ha smerter for å bevege øynene osv. I dette tilfellet bør du oppsøke lege, og sjekke om det er en betennelse i synsnerven. Hvis det er påvist betennelse, er dette et veldig vanlig symptom for å starte sykdommen ?, sier han.

Sklerose kan også manifestere seg ved å påvirke ryggmargen, som kontrollerer kroppens bevegelser. • Personen kan ha tap av styrke i ett eller begge ben, armer eller til og med alle fire lemmer, med eller uten prikking; problemer med følsomhet? ikke føle temperaturen, ikke føle smerte osv. Eller kan du ha problemer med vannlating eller urininkontinens og avføring ?, forklarer nevrolog Rodrigo Thomaz.

Ved å følge med på disse symptomene, bør utøveren undersøke om de virkelig er et resultat av en vanlig betennelse i sykdommen og også ta hensyn til andre hjernepunkter, og sørge for at det ikke er flere berørte områder.

diagnose

Nevrolog Rodrigo Thomaz påpeker at siden symptomer kan ligne andre nevrologiske problemer, er MR-skanninger nødvendige for å bekrefte multippel sklerose. "Resonans bør også være assosiert med tester av cerebrospinalvæske (væske som bader hjernen) for å vurdere om det er noen autoimmun reaksjon som er typisk for sykdommen," forklarer han.

"Noen mennesker sier ofte at diagnosen sklerose er ekskluderende, men jeg er uenig: slik jeg ser det, har den veldig godt definerte kriterier for klinisk presentasjon, resonans og CSF," legger legen til.

Forekomst og forekomst av sykdommen

Den samlede forekomsten, dvs. antall (forventede) tilfeller av multippel sklerose per år er 0, 1 per 100 000 befolkning, rapporterer nevrolog Rodrigo Thomaz.

Imidlertid, påpeker legen, antallet tilfeller i en gitt populasjon varierer veldig i forskjellige regioner i verden. Det er mye hyppigere på den nordlige halvkule, i kaldere regioner, langt fra ekvatorlinjen. På disse stedene er det en høy forekomst av sykdommen, rundt 200 til 300 tilfeller per 100 tusen innbyggere ?, sier han.

Brasil er i en medium og lav prevalens sone. "Det er praktisk talt ingen studier på forekomsten av multippel sklerose i vårt land, men er det noen eldre?" fra 90-tallet, begynnelsen av 2000? med et anslag at det er rundt 15 tilfeller per 100 000 innbyggere ?, forklarer legen.

"Dette er kontoen som helsedepartementet bruker for å lage en analyse av hvor mange som har sykdommen i Brasil, så i dag er den anslått til å være rundt 30 tusen," legger han til.

Påvirkning fra eksterne faktorer på sykdom

Nevrolog Rodrigo Thomaz påpeker at multippel sklerose bare manifesterer seg hos personer som har en genetisk disposisjon for sykdommen. "Og ved å kombinere miljøfaktorer eller noen smittestoffer med denne funksjonen, er det en unormal gjenkjennelse av myelin av immunsystemet, og det er derfor sykdommen utvikler seg," forklarer han.

"Noen miljøfaktorer som kan være forbundet, er kaldere klima, lav eksponering for sollys og lavere vitamin D-nivåer," legger han til. Imidlertid påpeker legen at det fortsatt er kontroverser angående vitamin D. Dette er bare en hypotese.

Hvordan behandles sykdommen?

Siden det i utgangspunktet er en inflammatorisk hjernesykdom, behandles sklerose med medisiner som vil redusere betennelse. “Men det ville ikke være til nytte å bruke konvensjonelle betennelsesdempende medisiner. De trenger å være medisiner som balanserer personens immunitetsrespons, som er ment å betente hjernen. Så er det behov for medisiner som kalles immunmodulatorer ?, forklarer nevrolog Rodrigo Thomaz. "Eller medisiner som senker produksjonen av forsvarscellene som angriper personen, kalt immunosuppressants," legger han til.

Disse medisinene er ment å redusere det autoimmune angrepet på hjernen og derved redusere betennelsen som kan skje. "Dermed unngås nye skader, nye utbrudd, slik at mennesker i løpet av livet ikke samler seg nevrologiske følger," sier legen.

Midt i et utbrudd der utøveren oppfatter det som en veldig intens betennelse, kan medisiner som er kortikosteroider brukes. "Dette er kortikosteroider som brukes i intravenøse regimer, i veldig høye doser, for å redusere betennelsen, og pasienten kan regenerere raskere," legger han til.

Psykologisk rådgivning

En faktor som sterkt forstyrrer etter at sykdommen allerede har manifestert seg, er stresset mennesker blir utsatt for i hverdagen. ? Det ser ut til å være mye påvirkning av stress med alvorlighetsgraden av sykdommen, med utbruddene. Så når pasienten er under behandling, er et tips vi gir at de har psykologisk støtte, kan kontrollere irritasjonene eller vite hvordan de kan takle visse situasjoner bedre ?, sier nevrolog Rodrigo Thomaz.

Er det forebygging?

Nevrolog Rodrigo Thomaz påpeker at det ikke er noen konkrete måter å forhindre multippel sklerose. "Er det noen spekulasjoner om at røyking er en av de ytre faktorene som kombinert med genetikk og andre faktorer kan forverre tilstanden og få sykdommen til å vises," sier han. "Men å unngå å røyke, er faktisk en generell retningslinje for folks generelle helse, og ikke bare for denne saken," sier han.

Sola ofte, å opprettholde mer tilstrekkelig vitamin D-nivåer og delta i fysisk aktivitet er andre anbefalinger. Men det vil ikke nødvendigvis forhindre sykdommen ?, legger legen til.

Når det gjelder gravide med multippel sklerose, eller personer som har sykdommen i familien, er det en større bekymring fra legene for å opprettholde høye nivåer av vitamin D i pasientenes blod og gi dem råd til å sole seg. ? Dette ser ut til å være et spørsmål om vaneendring som kan redusere forekomsten av sykdommen i befolkningen, men er fortsatt en hypotese ?, fremhever.

Å si at det er en klar kur mot sykdommen kan frustrere pasienter som ikke oppnår dette resultatet slik de forestilte seg. En dag håper vi å få en så kraftig behandling som vil forhindre at sykdommen fortsetter. Eller identifiser det tidlig, før det kan manifestere seg ?, avslutter nevrolog Rodrigo Thomaz.

I mellomtiden pågår mye forskning og forskning på dette og andre nevrologiske lidelser for å sikre behandlinger som får pasienter til å regenerere så godt som mulig.

Nervesykdommer: Multippel sklerose MS (April 2024)